© HAS architects AS

Slik søker du

Byggesøknadsprosessen kan virke kompleks for mange. Her har vi samlet viktig informasjon som veileder deg gjennom hele prosessen. Som fagkyndige innen byggesøknader kan vi bistå med alt fra enkle råd til komplett prosjektering og søknadsbehandling.

Store byggeprosjekter

Ved oppføring av enebolig, garasje over 70 m², eller andre større byggeprosjekter kreves ansvarlig søker og ansvarsrett for arbeidene som skal utføres. Dette innebærer at faglig kvalifiserte foretak må ta ansvar for prosjektering og utførelse.

Mindre byggeprosjekter

For mindre byggeprosjekter har du ofte muligheten til å både bygge og søke selv. Likevel velger mange å søke profesjonell bistand for å sikre en effektiv prosess og unngå forsinkelser. Vi kan bistå med alt fra tegninger til komplett søknadsbehandling, tilpasset ditt behov.

Åtte steg fra idé til ferdig søknad

Som arkitektkontor med god erfaring i byggesøknader har vi samlet viktig informasjon som veileder deg gjennom hele prosessen.

Før du starter

Steg 0: Har du lyst til å bygge?

Her finner du oversikt over ulike byggetiltak og om du kan søke selv eller trenger fagfolk. Dersom byggetiltaket krever søknad og ansvarsrett bør du kontakte kvalifiserte fagfolk for veiledning og bistand.

Her er en oversikt over hvilke tiltak du ikke trenger å søke om:

Andre mindre tiltak som ikke krever søknad

Det finnes flere tiltak som kan gjennomføres uten søknad. Veiledningsmateriale er tilgjengelig for deg som skal pusse opp eller bygge nytt. Det finnes også støtteordninger du kan søke når du velger bærekraftige løsninger.

Byggesaksgebyrer varierer basert på tiltakets art og omfang, både for byggesøknader og dispensasjoner.

Planer og bestemmelser for din eiendom

Steg 1: Finn planene og bestemmelsene

For å finne ut hva som er tillatt på eiendommen din, må du sette deg inn i regler, planer og bestemmelser som gjelder. Selv et lite byggeprosjekt kan ha store konsekvenser for omgivelsene. Ved komplekse prosjekter kan profesjonell arkitektfaglig bistand sikre en smidig prosess.

Relevante dokumenter å undersøke:

Hvor stort kan du bygge?

Steg 2: Beregning av byggemuligheter

Du må regne ut den totale størrelsen på dagens bygninger og på det du vil bygge. Dette omfatter:

Hva må du ta hensyn til?

Steg 3: Viktige vurderinger

Selv et lite byggeprosjekt kan ha store konsekvenser for omgivelsene. Du må sette deg inn i alle regler, planer og bestemmelser for eiendommen din og forstå planene som bestemmer hva du kan bygge.

Situasjonskart

Situasjonskart skal legges ved:

  • Byggesøknader
  • Søknader om fradeling av grunneiendom
  • Arealoverføring
  • Grensepåvisning
  • Bortfeste av areal
  • Grensejustering

Kartutsnitt som viser eksisterende situasjon samt offentlige vann- og avløpsledninger bestilles hos relevant instans. Kartutsnittet er vanligvis i målestokk 1:1000. Planlagte byggearbeider skal tegnes inn og målsettes på situasjonskartet.

Dispensasjon

Finnes det begrensninger og er det ikke mulig å endre planene dine? Da må du søke om dispensasjon. Dette gir lengre saksbehandlingstid og kan medføre avslag.

Dispensasjonen må beskrives i en begrunnet søknad som et skriftlig vedlegg til byggesøknaden. Les mer om hvordan begrunne dispensasjon.

Planlegger du å sette opp byggverk eller annen innretning langs fylkesvei må du søke om tillatelse.

Steg 4: Tegninger og plassering

Du trenger tegninger som viser hvor på eiendommen du vil bygge, og hvordan bygningen skal se ut.

Situasjonsplan

I de fleste byggesaker kreves en situasjonsplan som viser det planlagte byggetiltaket tegnet inn i kartet. Situasjonsplanen skal tydelig og nøyaktig vise:

  • Ønsket tiltak markert med farge
  • Utvendige mål på tiltaket
  • Forslag til sokkelhøyde (frittliggende tiltak)
  • Avstand til nabogrense
  • Avstand annen bebyggelse
  • Avstand midt vei
  • Arealbruk for parkering og oppholdsareal ute
  • Byggets møneretning

Kartgrunnlaget skal være maksimalt ett år gammelt.

Begrepsforklaringer

  • Kartutsnitt: Kart over eiendommen
  • Situasjonskart: Kart over eiendommen med eksisterende godkjent bebyggelse, vann- og avløpsledninger m.m.
  • Situasjonsplan: Kart med det planlagte tiltaket tegnet inn

Steg 5: Nabovarsel

Hvis byggeprosjektet krever søknad eller dispensasjon, må du sende nabovarsel hvor du informerer naboene om planene dine.

Skaff naboliste

Du kan gjøre dette gratis via:

  1. Se Eiendom:
    • Søk opp eiendom/nabo
    • Logg inn med BankID
    • Trykk på “vis grunnboken”

Eller mot betaling via:

Send ut nabovarsel basert på nabolisten. Naboene sender sine merknader til deg, slik at du kan kommentere dem før alt sendes samlet videre. Ved dispensasjonssøknad må dette opplyses i nabovarselet og søknaden bør legges ved.

Steg 6: Søknadsprosessen

Krav til dokumentasjon

Pass på at søknaden er komplett når du sender den inn, så sparer du masse ekstraarbeid! Vent minst to uker på eventuelle nabomerknader før du sender inn dokumentasjonen.

Bruk gjerne denne sjekklisten for å kontrollere at du har med alt som er nødvendig i søknaden (PDF, 406 kB)

Innsending av digital post

All inngående post – både e-post og papirpost – blir omgjort til elektroniske filer. God tilrettelegging av dokumentasjonen forenkler registrering og saksbehandling.

Send inn kun ett eksemplar av dokumentasjonen; enten via byggsøk, som e-post eller papir. Ikke send både elektronisk og papir da dette skaper merarbeid.

Krav til dokumentene

  • Søknadsskjema og dokumenter sendes som separate vedlegg i én forsendelse
  • Ikke send zippede filer
  • Dokumenter må ligge riktig vei ved visning
  • Hvert dokument må være egen fil (med unntak)
  • Bruk god navngiving

Rekkefølge på dokumenter:

  1. Søknadsskjema
  2. Opplysninger om tiltakets ytre rammer
  3. Situasjonsplan
  4. Ledningsplan
  5. Utomhusplan
  6. Planer (én fil for hver tegning)
  7. Snitt (én fil for hver tegning)
  8. Fasader (én fil for hver tegning)
  9. Eksisterende tegninger (samlet i én fil)
  10. Nabovarslingsdokumenter med eventuelle merknader og kommentarer (samlet i én fil)
  11. Nabosamtykke(r)
  12. Erklæringer om ansvarsrett (én fil for hvert foretak)
  13. Gjennomføringsplan med versjonsnummer
  14. Redegjørelse inkludert estetisk redegjørelse
  15. Søknad om dispensasjon med begrunnelse

Innsendingsmuligheter:

  • E-post
  • Byggsøk
  • Papirpost (bruk ark av normal tykkelse for enkel scanning)

Ved omfattende prosjekter eller usikkerhet rundt dokumentasjonskravene kan profesjonell bistand fra arkitekt sikre en effektiv søknadsprosess.

Steg 7: Saksbehandling og vedtak

Når søknaden er komplett, starter saksbehandlingen. Behandlingstiden varierer:

  • 3 uker for enkle søknader
  • 12 uker for mer komplekse saker

Steg 8: Ferdigattest

Når byggearbeidene er ferdige, må du søke om ferdigattest. Dette er din dokumentasjon på at bygget er oppført i henhold til tillatelsen.

Last ned skjema for ferdigattest (PDF, 108 kB)

Viktig å merke seg:

  • Ferdigattest gis ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998
  • Byggverket kan ikke tas i bruk før ferdigattest er utstedt
  • All dokumentasjon må være på plass før søknad om ferdigattest

Vanlige spørsmål og begreper

Hva du kan bygge på eiendommen din uten å søke er avhengig av ulike forhold. Du må først sjekke ut om det du skal bygge eller gjøre (tiltaket) følger de reglene som gjelder i:

  • Plan- og bygningsloven
  • Byggteknisk forskrift
  • Kommuneplanen
  • Eventuell reguleringsplan på eiendommen
  • Kommunale vedtekter

Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk. Vær spesielt oppmerksom på at du ikke bygger:

  • Over byggegrense mot vei
  • Over ledninger i grunnen
  • I strid med utnyttelsesgraden på din eiendom

Det betyr at du i mange tilfeller ikke har lov til å utføre tiltaket uten å få tillatelse først. Det er derfor viktig at du setter deg inn i hva som lovlig kan oppføres på din eiendom. Merk at fritak fra søknadsplikten ikke er det samme som en tillatelse.

Typiske tiltak som kan være unntatt fra søknadsplikten er:

  • Mindre frittliggende bygninger som garasje og bod
  • Mindre tilbygg
  • Levegger
  • Gjerder

Ved usikkerhet om søknadsplikt kan fagkyndig veiledning være verdifullt for å unngå feil og potensielle problemer senere.

Planstatusen finner du i kommunens karttjeneste. Søk opp eiendommen med gårds- og bruksnummer. Velg “Arealplaner” i menyen. Hvis eiendommen vises med farger, ligger den innenfor en reguleringsplan. I venstre kolonne finner du gjeldende plankart og bestemmelser. Er eiendommen “hvit”, gjelder kommuneplanen.

Gesimshøyde er avstanden mellom gjennomsnittlig ferdig planert terreng rundt bygget og skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten.

Mønehøyde er høyden til skjæringen mellom to skrå takflater, målt fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng rundt bygget.

For detaljert informasjon, se § 6-2 i Byggteknisk forskrift.

Ønsker du å dele eiendommen din (skille ut tomt), må du søke om opprettelse av ny grunneiendom. Dette innebærer etablering av en ny selvstendig eiendom med eget gårds- og bruksnummer.

Prosessen består av to deler:

  1. Tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom (deling)
  2. Oppmålingsforretning:
    • Grensepunktene blir merket
    • Nye grenser registreres i eiendomsregisteret
    • Nytt bruksnummer tinglyses

Du kan bestille begge tjenestene samtidig ved å fylle ut søknad om oppmålingsforretning. Husk at søknaden må nabovarsles.

Dersom søknaden avviker fra reguleringsplanen må du søke om:

  • Reguleringsendring, eller

• • Dispensasjon (må begrunnes i eget brev)

Du kan søke om godkjenning som selvbygger for tiltak på egen bolig eller fritidsbolig. Dette forutsetter at du kan dokumentere nødvendig kompetanse gjennom:

  • Egen utdannelse og/eller praksis (kurs)
  • Bruk av medhjelpers utdannelse og/eller praksis
  • Bruk av innleid foretak

Som selvbygger har du ansvar for at arbeidet utføres i samsvar med plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter. Ansvarsrett kan gis for funksjonene søker, prosjekterende og utførende for fagområder i tiltaksklasse 1.

Søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningslovens § 20-1 krever ansvarlig søker. Dette kan være:

  • Arkitekt
  • Bygningsingeniør
  • Byggmester

For å finne kvalifiserte fagfolk kan du:

  1. Kontakte oss :) 
  2. Sjekke registeret over sentralt godkjente foretak

3. Søke i bransjeregistre etter relevant fagkompetanse (tømrer, rørlegger, entreprenør)

Du kan tegne byggetiltaket selv hvis du har tilstrekkelig kompetanse innen teknisk tegning. Det viktigste er at:

  • Alle nødvendige opplysninger er inkludert
  • Tegningene er i målestokk 1:100
  • Alt er tydelig målsatt

• • Tegningene har god teknisk kvalitet

Ferdigattest utstedes kun for bygg hvor det er gitt byggetillatelse. Viktige punkter:

  • Sjekk først om bygget er så gammelt at det ikke var krav om byggetillatelse
  • Alle søknadspliktige tiltak etter 1. januar 1998 skal ha ferdigattest før bruk
  • Dette gjelder både mindre tiltak du er ansvarlig for selv og større tiltak med profesjonelle foretak
  • Ferdigattest gis når tiltaket er dokumentert utført i samsvar med tillatelsen og plan- og bygningsloven

• • Det kan ikke gis ferdigattest for tiltak søkt før 01.01.1998 (jf. plan- og bygningslovens § 21-10)

Søknadstyper

Ett-trinns søknad En komplett byggesøknad som inneholder all nødvendig informasjon for umiddelbar byggestart etter godkjenning.

To-trinns søknad Søknadsprosess hvor du først søker om rammetillatelse, deretter igangsettingstillatelse. Vanlig ved større byggeprosjekter.

Plantyper

Reguleringsplan En detaljert plan som regulerer arealbruken innenfor et avgrenset område, bestående av plankart og bestemmelser.

Kommuneplan En overordnet arealplan for hele kommunen, som revideres cirka hvert 4. år. Regulerer arealbruken der det ikke finnes reguleringsplan.

Grad av utnytting (utnyttelsesgrad)

Utnyttelsesgrad (u-grad) er et planleggingsverktøy som bestemmer hvor mye som kan bygges på en eiendom. Dette kan angis på forskjellige måter:

  • Som bebygd areal (BYA)
  • Som bruksareal (BRA)

Eksempel: Hvis utnyttelsesgraden er satt til 30 % bebygd areal (BYA), betyr dette at 30 % av eiendommen kan bebygges, forutsatt at det ikke strider mot andre regler. Hvilken grad av utnytting som gjelder for din eiendom fremkommer av reguleringsplan eller kommuneplan.

Bebygd areal (BYA)

Dette er bygningens “fotavtrykk” på tomten:

  • Måles som byggets areal i terrengnivå
  • Kan angis i kvadratmeter eller prosent
  • Inkluderer terrasser høyere enn 0,5 m over terreng
  • % BYA = (totalt bebygd areal / tomtens areal) x 100
  • De fleste kommuneplaner tillater 35 % BYA i boligområder

Bruksareal (BRA)

Dette er bygningens innvendige areal:

  • Måles innenfor yttervegger
  • Kan angis i kvadratmeter eller prosent
  • % BRA = (totalt bruksareal / tomtens areal) x 100
  • Brukes ofte i reguleringsplaner for å styre bruksintensitet

Høyder

Gesimshøyde

  • Høyden på skjæringen mellom yttervegg og takflate
  • Måles fra gjennomsnittlig planert terreng

Mønehøyde

  • Høyden på skjæringen mellom to skrå takflater
  • Byggets høyeste punkt
  • Måles fra gjennomsnittlig planert terreng

Andre viktige begreper

Tiltakshaver Person eller foretak som tiltaket utføres på vegne av. Dette er den som er ansvarlig for at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og gjeldende regelverk.

Dispensasjon Tillatelse til å fravike bestemmelser i:

  • Reguleringsplan
  • Kommuneplan

• • Plan- og bygningsloven Krever særskilt søknad med grundig begrunnelse (jf. plan- og bygningslovens kap. 19).

Før byggestart er det viktig å undersøke grunnforholdene:

Se NVEs kartdatabase for oversikt over kvikkleireområder

• • Vurder behov for geotekniske undersøkelser

Vedtak i byggesaker kan påklages av:

  • Tiltakshaver
  • Andre med rettslig klageinteresse
  • Naboer eller gjenboere som er berørt
  • Interesseorganisasjoner i visse tilfeller

For større eller komplekse byggeprosjekter kan profesjonell bistand være verdifullt for å sikre en god prosess og unngå forsinkelser. Vi som arkitekter kan bistå med vurderinger, tegninger og søknader gjennom hele byggeprosessen.